Noen ulike journalistiske sjangre og skrivemodeller

Når journalisten har hentet inn informasjon fra ulike kilder, er tiden kommet for å utforme avisteksten eller skrive nyhetsmeldinger og blokker. Dem bestemmer innhold og vinkling av saken, og dem bestemmer hvilken journalistisk sjanger dem skal bruke. Ofte blander dem ulike sjangre.  En journalistisk sjanger skiller seg ut fra andre medietekster i det at de bygger på etterprøvbare fakta og forteller om hendelser som virkelig har funnet sted. Det betyr ikke at alle journalistiske sjangre er rent objektive, men noen sjangre er preget av journalistens eller redaktørens meninger. Slike sjangre kalles iblant for meningsjournalistikk eller subjektiv journalistikk.

Om temaet!

Tre journalistiske sjangere:

·         Reportasje

En utdypende nyhetsartikkel fra et miljø eller en begivenhet. Temareportasjer er mye brukt, dvs. at et tema belyses fra forskjellige vinkler. Reportasjen inneholder ofte flere sjangre, for eksempel referat, intervju og nyhetsartikkel.

-       Hva er reportasje?

-       Norsk sidene

·         Leserbrev

Mange skriver leserinnlegg i aviser og på nett. De har oftest en argumenterende tekst og gir uttrykk for personlige oppfatninger om en sak. Innlegget bør kun handle om én problemstilling. Det må være kort, gå rett på sak og ha et enkelt språk.

Leserbrevet kan bygges opp slik:

– en beskrivelse av situasjonen

– en beskrivelse av problemet

– skriverens forslag til løsning

– konsekvenser av denne løsningen

Leserbrevet kan også ha en mer litterær form, for eksempel et dikt, en prolog osv. På nett er ofte innlegget bare noen få setninger som en kommentar til en aktuell sak eller artikkel.

-       Hva er leserbrev?

-       Norsk sidene

·         Portrettintervju

Portrettintervjuet skal gjøre oss kjent med en person. Gjennom sine svar skal intervjuobjektet gi av seg selv og la oss få et inntrykk av tanker, interesser, livsstil, personlighet osv.

-       Les hvordan den kjente portrettskribenten Hallgeir Opedal jobber.

Skrivemodell: Sirkel

Først lar journalisten oss bli kjent med en eller flere personer som har noe med saken å gjøre. Dette skjer ofte gjennom en scene. Så presenterer dem problemet for oss og går igjennom bakgrunnen for det som har skjedd. Deretter presenterer dem handlingen, det som har skjedd. Til slutt skriver dem sin egen analyse: hvilke følger kan det som har skjedd, få for partene i saken og for oss alle? Dette kan hun vise med eksempler hvor for eksempel personen fra innledningen er med. Denne modellen brukes ofte i nyhetsinnslag i fjernsynet.

Hva er dkrivemodellene:

-       Eksempel 1

-       Eksempel 2

Analyse av NRK Dagsrevyen og TV2 nyhetene

Vi så nyhetssendingen til NRK og TV2 fra 24.10.11 i skoletimen. Vi jobbet i grupper og analysert nyhetssendingene i et analyseskjema. I analyseskjemaet skulle vi svare på følgende:

·         Tid – hvor lang tid innslaget tar

·         Nyhetskriterier – f.eks.: nærhet, aktuelt, konflikt, vesentlighet osv.

·         Stoffområder – hva det handler om f.eks.: økonomi, politikk, utdanning osv.

·         Geografi – hvor i verden

·         Type innslag – melding, reportasje, intervju eller kommentar.

“Jeg så det med mine egne øyne, det må jo være sant”. – TV har en evne til å virke veldig tillitsfullt på oss som ser på. Dette har noe med at vi får muligheten til å kombinere lyd, bilde og bevegelse og dermed spille på flere sanser hos mottakeren. Dette gir en virkelighetsopplevelse som ingen andre medier kan komme i nærheten av, men er alt som blir vist sant? TV gir lite informasjon om nyhetens opprinnelse. Vi kan derfor ikke være helt 100% sikker på at det vi faktisk ser er i samsvar med realiteten hele tiden. Alt har en grunn! Derfor skal jeg analysere to nyhetssendinger i to ulike fjernsynskanaler og sammenligne disse for å få trening i å komme bak TV-nyhetene.

Jeg har aldri tenkt noe særlig på oppbygningen og de store forskjellene på nyhetssendingene før vi begynte å analysere disse to TV-kanalene. Det viser seg å være stor forskjell både i selve oppbygningen, prioritert tid på hvert innslag og hvordan de får frem nyhetene. Det er store forskjeller også på hvilke nyheter de har valt og ha med eller fjernet, noe jeg trodde var noenlunde likt, i og med at det er det samme som skjer her i verden!

Ut i fra vårt analyseskjema kan vi se at NRK Dagsrevyens dominerende type innslag er reportasje. Dette blir brukt i 13 av 20 nyhetssaker, men det hender ofte at det kan være forskjellige type innslag i samme nyhetssak. Politikk er det dominerende stoffområdet, men også kriminalitet og ulykker har vi litt av. Geografisk er de fleste nyhetssakene nasjonalt med 12 nyhetssaker og utenriks 9. I tillegg har vi en nyhetssak hvor det både er fra Norge og Bolivia. Aktuelt og nærhet er de nyhetskriteriene det er flest av i denne sendingen. Denne nyhetssendingen har 20 forskjellige nyhetsinnslag, men mange er korte meldinger som bare varer i noen sekunder.

TV2 nyhetene er litt annerledes. For det første har de bare 10 nyhetsinnslag som vi har sett + sport som vi ikke har analysert. Type innslag som blir mest brukt er reportasje, men her er det oftest brukt flere forskjellige type innslag i samme nyhetssak. Dominerende stoffområde er også her politikk, men også en del er kriminalitet. Geografien er de fleste nyhetssakene nasjonalt med 7 nyhetssaker, og utenriks 4. Vi har i tillegg en nyhetssak “Nordmenn i stor Hollywood satsning” hvor vi har blitt enige om at vi skal analysere nyhetssaken som både innenriks og utenriks. Nærhet er den nyhetskriteriet det er flest av i denne sendingen.

TV2 nyhetene starter opp kl. 18.30 og varier i 14.28 minutter, mens Dagsrevyen starter kl. 19.00 og varer i 43.20 minutter. Årsaken til en så stor variasjon av lengden er først og fremst fordi NRK nyhetene har sporten med i hovedsendingen. TV2 nyhetene har ikke det, men heller en egen sportssending i tillegg. En annen grund kan være at TV2 er en reklamefinansiert kanal hvor de helt sikkert har gjort noen undersøkelser om hva som fungerer best i forhold til seerresultater. At de fleste vil se denne sendingen som er kort og konsentrat, som forteller mye på liten tid.

NRK derimot er en lisensfinansiert kanal og er ikke like avhengig av seerantall slik som TV2 er. Uansett, jeg mener det er bra med denne forskjellen, da har man mulighet til å velge.

Disse nyhetssendingene er egentlig ganske like utenom det ovenfor.

Begge nyhetssendingene varierer mellom type innslag, og de benytter ofte flere i samme sak.

De har også felles at de begynner sendingen med en presentasjon av dagens nyhetsbilde. En oversikt over de nyhetene som kanskje har allmenn interesse.

I tillegg presenterer de hver nyhetssak før evt. videosnutt, intervju osv. Dette synes jeg er positivt for en ryddig nyhetssending.

Nyhetsredaksjonene består av dyktige sjonalister som forsøker å ha et objektivt og profesjonelt syn på nyhetene.

TV2-nyhetene har ikke noen kulturnyheter, i motsetning til NRK-nyhetene som har flere kulturinnslag i løpet av en sending.

De har kanskje mer blanding av informasjon og underholdning “infotainment”, en det de hadde tidligere, men til en viss grad. De beholder fortsatt den profesjonelle tilnærmingen til nyhetene, men har mulighet til å fortelle en morsom nyhet uten at dette må være en nyhet som spiller den store rollen i det alvorlige liv.

Jeg har ikke favorisert noen av dem, men foretrekker TV2 nyhetene i og med at denne er effektiv. Hvis jeg da vil fordype meg i noen av nyhetene kan jeg bare gå inn på nettavisene.

 Kilde til bildene:

 TV2s logo

 NRKs logo

Jakta er i gang!

Sigurd og Therese

Therese

Rapport av undersøkelsen

I medietimen tirsdag 20.09.11 ble vi satt sammen i grupper. Vi skulle lage en medieudersøkelse for å kartlegge medievanene til ungdommen nå til dags. Facebook skulle brukes for og rekruttere de som skulle ta testen.

Undersøkelsen ble lagt ut på Facebook hvor hvem som helst kunne ta testen. Vi så etterhvert at flere og flere benyttet undersøkelsen. Hele 86 personer tok undersøkelsen. Vi så at det var et klart flertall som brukte Facebook og mobil, men også e-post ble mye brukt. Radio var også veldig populært, der var det omtrent 95 % som hørte på radio i løpet av en måned. 35 % av dem igjen, hørte på radio hver dag. Det var NRK P3 og RadioNorge som var mest populært.

Generelle nyheter blir mest lest på nettaviser, som VG, Laagendalsposten, Aftenposten og Dagbladet. Halvparten av svarene fikk også papirutgaven av avisene, men leste i tillegg nettaviser. De mest leste avisene er klart Laagendalsposten og VG.

Alle som tok våres test bruker pc hver dag. Enten skole, jobb, fritid osv. Av dem er omtrent 46% som bruker pc-en mer enn fire timer om dagen. Det er mere enn det som er anbefalt av forskerne.

Denne undersøkelsen var anonym, og vi kunne dermed ikke se hvem som svarte hva. Resultatet hadde nok blitt mer nøyaktig om vi kunne skille gutt/jente, ung/gammel, hvilke utdanning personen hadde osv. Disse forskjellige “gruppene” er med på å avgjøre hva som blir resultatet.

Gutter spiller nok mere pc-spill enn det vi jenter gjør, gjennomsnittlig er unge mere på facebook og andre sosiale medier enn det de eldre er. Kanskje vi jenter sender mere sms og guttene heller ringer litt mere?

Link til statistikken HER

Bilde er hentet HER

Vår digitale verden!

Året er 2011. Vi lever i en digital verden med massemedia bland oss dagen lang. Papiraviser er blitt erstattet med nettavisen, dagboken er blitt en blogg, facebook har tatt over det sosiale samværet og språket er blitt totalt forandret.

Unge i dag er vokst opp med medier rundt seg på alle kanter. Vi “glasurgenerasjon” har aldri opplevd en hverdag hvor ikke Tv’en står på eller mobilen har ringt i løpet av dagen. Dette er blitt en vane for oss, men så fort vi setter oss ned å snakker med foreldrene våres innser vi at det ikke er lenge siden ting var annerledes. For rundt 50 år siden var det svart/hvitt tv og mobilen som bare få mennesker hadde var så stor at den måtte fraktes i bagasjerommet.

Vår digitale verden har utviklet seg utrolig raskt, og er helt klart kommet for å bli.

Verden blir globalisert. Flesberginger chatter med folk i Tokyo. Vietnam er et tastetrykk fra Sverige. Om 20 år er kanskje hele verden et folk. Vi har samme språk, samme kultur, religion. Blir alt felles?

Hvordan ting var før i tiden har nå fått en mer moderne vri, som at papiravisene har også kommet i “data version” som gjør at man fort kan sjekke ut nyheter via nettet. Dette er bare et av mange eksempler som har blitt langt om til nettet. Siden alt nå bare er et tastetrykk unna sier det seg selv at de nye generasjonene tilbringer mye tid forran pc’en. Dette kan vi se på som positivt, men man også tenkte på de negative medvirkningen det kan medføre.
Folk som tidbringer mye tid forran skjermen, enten om det er tv eller data kan ha innvirkning på synet. Over lenger tid vil synet venne seg til å se ting på kloss hold som gjør at vi etter hvert vil de nye genrasjonen merke flere plager med nærsynet.

Hvordan er det med stråling? Er det bra for oss? Jeg blir redd bare av tanken på all den strålingen vi blir utsatt for.
Vi innser på en annen side at dette er ting vi vil bli utsatt for om vi vil eller ikke, men det er noe man bør ha i bakhodet og prøve å dempe om mulig, som å dra ut kontakter om kvelden.
Medier er en ting som har stor positiv innvirkning i hverdagen vår også. Det er blitt mye lettere å kontakte hverandre over mobil, facebook, twitter eller andre sosiale medier. Statistikken for 3PBA kongsberg viser at 73,9% bruker chatter over nettet, 78,3% prosent bruker mobiltelefonen og 47,8% sender over 10 sms daglig.

Mediene har også hatt stor innvirkning i den moderne skole, omtrent all undervisning foregår via nettet. Lærebøkene er enten lagt om til nettesteder eller så følger det med linker fra bøkene som enten kan hjelpe oss med undervisningen eller oppgaver som kan gjøres.
Skolene har også lagt opp eget nettsted som alle elever og lærere får tilgang til, det blir opprettet rom til hvert fag hvor det er oversikt over alt fra innleveringer, karakter og fravær.
Statistikken for 2PBA Kongsberg viser også at 39,1% bruker nettet nesten daglig til å finne fakta og bakgrunnstoff som kan være skolerelatert.

Det er som sakt noe negative innvirkninger med alt det medierelaterte i hverdagen vår, men i forhold til staistikkene viser det at det er aller mest positivt siden det blir så mye brukt.

Link til Talkmore reklame for å illustrere litt av tankegangen vår.

Skrevet av Therese & Christina

                                Bilde hentet fra blogg-innlegget: Blogging i barnehage.

Mitt første møte med mediefaget

Dette kan bli spennende å teste ut! Mye nytt å bli kjent med og lære seg.

Jeg gleder meg til å bli kjent med mediefaget på skolen.

Sjekk ut Ole-Martin sin BLOGG