I
Kongsberg området er det en økning fra 8 % til 11 % fra 2011 til 2012 som blir
mobbet gjennom elektroniske medier som PC, Internett og mobil. Medie- og
informasjonskunnskap ved Kongsberg videregående skole 2012 viser disse
resultatene. Det ble gjort en undersøkelse om unges bruk av de elektroniske
mediene blant 8. klassene i Kongsberg, mars 2012. Mer om denneundersøkelsen kan du lese her!
Dette er
en av hovedgrunnene til at vi fikk i oppgave å ha et framlegg for 8. klasser om
trygg bruk av internett. Klassen bestemte at vi skulle fokusere på nettsamfunn,
personvern og digital mobbing under foredraget for 8. klassene. Hele klassen
delte seg inn i grupper på maks 4 stykker, hvor jeg kom på gruppe med Celina,
Renate og Katrine. Noen av disse gruppene ble så valgt til å ha dette
framlegget for 8. klassene, men alle skulle likevel lage et opplegg. Foredraget
skulle vare en skoletime, altså 45 min fordelt på disse tre temaene. Vi
fordelte arbeidet slik at Celina og Renate tok personvern, Katrine tok digital mobbing
og jeg fikk nettsamfunn. Vi bestemte oss også for å lage hver vår Power Point
slik at vi fordelte alt arbeidet. Dette var en fornuftig løsning for at alle
kunne jobbe med sitt tema også etter skoletid, i tillegg til tiden vi brukte
sammen på skolen. Vi brukte også et google dokument hvor vi skrev inn “manuset”
eller hva vi skulle gjøre slik at vi unngikk å bruke samme filmer eller snakke/gjøre
det samme.
Vi har
hatt om ungdoms medievaner tidligere i denne terminen, da lærte jeg masse. Nå
etter jeg har planlagt og undervist i dette emnet har jeg fått kunnskap og en
dypere forståelse, på en måte bygget videre på det jeg kunne/har lært fra før
av.
http://www.dubestemmer.no/Denne siden har vært min hovedkilde. I
tillegg har jeg lært om Kongsbergs resultater ved mobbing (tallet stiger ved
antall mobbede i forskjellige nettsamfunn).
Jeg har
også lært om hvordan man fanger oppmerksomheten til andre elever når man har
framføring, og veien fram mot framføringen.
Jeg synes
jeg fikk fram det viktige i temaet mitt. Jeg brukte gode virkemidler som en
Power Point uten tekst, kun bilder, filmklipp og andre animasjoner i tillegg
til spørsmål i klassen hvor elevene måtte reise seg og andre aktiviteter
knyttet til mitt tema. Slik jeg føler det har nok jeg lagt litt med arbeid og
tid i dette foredraget enn de andre som jeg var på gruppe med. De hadde blant annet
mye tekst på Power Point og leste rett av, eller hadde veldig korte foredrag,
noe som gjorde at vi tok en del på sparket til slutt, selv om dette gikk bra J
Ellers var det bra innholdsmessig!
Dette var
lærerikt, morsomt og ikke minst trening for å snakke i større forsamlinger hvor
man ikke kjenner noen.
I den siste tiden har vi drevet med filmproduksjon,
hvor vi skulle lage en kortfilm. I og med at vi nærmer oss slutten på skoleåret
har vi ikke hat tid til å fullføre hele prosessen med å lage en film. Derfor
har vi fått utdelt bilder fra klassikeren Psycho fra 1960 som ble regissert av
Alfred Hitchcock. Vi fikk i oppgave å lage en film om dusj-scenen, hvor vi
startet med å klippe ut å sette sammen får egen rekkefølge av denne
dusj-scenen. Etter hvert laget vi arbeidsplan og filmingen kunne deretter
begynne!
Her er vår arbeidsplan:
Arbeidsplan
Gruppe: Ole Martin, Roy Sebastian og Therese
Marion – Therese
Norman – Sebastian
Filmer – Ole Martin
Redigeringsansvarlig – Alle
Obs. Sebastian må læres opp i movie maker!
Vi skal filme hjemme hos Therese torsdag 10.05.12 i
medietimene + +. Denne dagen skal vi gjøre ferdig alle klippene slik at vi kan
bruke resterende tid på å redigere filmen slik at den er ferdig til fristen
(tirsdag 15.05.12).
Prosessen av det å lage en film er delt inn i flere
forskjellige prosesser avhengig av hva slags film en ønsker å skape. Denne
prosessen kan for eksempel deles opp slik:
1.Idéutvikling/manusutvikling
-Idéen
-Manus
-Sentrale utviklere av filmkonsept
2.Førproduksjon
-Finansiering
-Sentrale personer blir kontaktet
-Praktiske tiltak
-Casting (aktørutvelgelse)
3.Filming
-Etterproduksjon (postproduksjon)
4.1 Klipping
-Colorgrading
-Lydbearbeiding
-Visuelle effekter
-Promotering og distribuering
Filmen som vi har laget/etterlignet, Mordet på Marion er en film uten tale,
kun med evt. lydeffekter, i tillegg var både idé, antall og hvilke scener og
slike avgjørelser bestemt på forhånd. Finansiering var heller ikke noe tema,
men ting vi hadde med i prosessen ved filmproduksjonen våres var blant annet planlegging
av scenerekkefølgen, rollebestemmelser, hvor og når det skulle filmes og redigeres
og hvem som ordnet med diverse rekvisitter.
Vi har fulgt arbeidsplanen og storyboarden ganske
nøyaktig. Har bare gjort noen små endringer som å endre litt på filmklippenes
rekkefølge i forhold til storyboareden, også tok jeg meg av redigeringen. Det
jeg lærte under filmproduksjonen er at en film fort kan bli B-film! Når man
lager mange klipp og skal legge de sammen som en film ser man fort hva som
skulle vært gjort annerledes. Det er vanskelig å få en flyt i filmen hvis man
ikke har en plan på det man gjør og tar med de riktige rekvisittene til rett
tid!
Bilde av storyboarden våres!
Filming er den prosessen da alt man skal ha opptak
av, bli festet til film. Fotografer filmer de scenene man skal ha, gjerne mange
tagninger av hver scene, avhengig av budsjett og når man er fornøyd med
opptakene. Personene som er med møtes på settet og innspillingen gjennomføres
etter de planene som er laget. Dette er hva alt av planlegging, håndverk og
øving skal kulminere i.
Arbeidet etter filmingen involverer alt fra
klipping, spesialeffekter, pålegging av musikk og lydeffekter.
Klipping er den prosessen hvor man setter sammen en
mengde råopptak ev enkeltscener til en hel film. Det kan dreie seg om hundrevis
av timer med opptak. Det er måten man redigerer opptaket på, eller måten man
setter sammen bilder til en historie. Undersøkelser viser at moderne
spillefilmer vanligvis inneholder mellom 500 og 1500 klipp.
Colorgrading, eller simpelthen fargekorrigering er
den siste del av prosessen på bildesiden. Fargetoner endres og klippene
tilpasses hverandre slik at filmen framstår helhetlig. Fargekorrigering kan
også brukes til å endre temperaturen i bildet. Ved å endre fargene i bildet,
endrer man også uttrykket. Man framhever en temperatur, en følelse eller tid.
Hva man velger av musikk og farge er viktig. Det
f.eks. ikke vanlig å se en skrekkfilm med rolig harmonisk musikk med mange fine
varme farger!
Etter hvert kommer man til prosessen hvor lyden
redigeres. Man klipper lyden, slik at den tilfører bildene den stemning man
ønsker.Disse blir deretter synkronisert med
bildene, slik at ikke lyden skal komme før eller etter bildet. Man mikser
atmosfærelyd, stemmer, effekter og musikk, slik at man får en helhet som
tilfører bildene det man ønsker.
Jeg synes selv det ble et bra førstegangsresultat.
Verken jeg eller gutta på gruppa hadde aldri vært borti filmproduksjon før, så
vi har rett og slett testet oss fram. Jeg er fornøyd med den instrumentale
sangen i bakgrunn som passer perfekt til overgangene i filmen, trapper opp
tempo når det blir mer spennende osv. Noe som ikke er bra med denne sangen er
at den høres litt sprengt ut, men den passet så bra ellers så da ble det den!
Vi har brukt det ene klippet hvor vi filmer blodet som renner ned i sluket både
i starten og slutten av filmen. Her har vi i tillegg valgt en annen
instrumental melodi i starten og slutten samtidig som det samme klippet vises.
Dette er for å tydeliggjøre at vi begynner med slutten, og jeg synes selv det
funket bra! Vi har valgt og ikke legge til lydeffekter og heller bruke lydene
som blir tatt opp på filmkamera, men dette er kanskje noe vi kunne gjort neste
gang. Fargene er endret under selve filmen for å skape en litt “kaldere”
stemning.Men i starten og slutten hvor
vi bruker samme klipp og melodi er det brukt farger for å få fram at det er
“blod” som renner ned i sluket, som også er et virkemiddel for å skille disse
klippene fra selve filmen. Neste gang ville jeg f.eks. tatt med meg dusjforhenget
når jeg “falt” i badekaret, det var jo derfor forhenget ble revet ned. Tenke
litt mer på klippene rett og slett! Det er helt klart forbedringspotensialer,
men som et førstegangsresultat er jeg slett ikke misfornøyd!
Skjermbilde av starten på filmen våres!
Jeg kjenner igjen klippene og scenen og går ut i fra at det er denne scenen vi skulle "etterligne"!
Vi har hatt en oppgave i media hvor vi skulle ta for oss
en tidsperiode, og skrive om filmens historie på denne tiden. Tidsperioden jeg
har valgt er 1930 – 1939. Grunnen til at jeg valgte denne tidsperioden er først
og fremst fordi dette blir kalt Gullalderen i norsk filmhistorie og gjorde meg
nysgjerrig på hvorfor, men også fordi jeg vet veldig lite om norsk filmhistorie
fra gammelt av. Så i stede for å ta årene etter 2000-tallet, som jeg kan litt
mere om valgte jeg denne tidsperioden som jeg ikke kan så mye om.
Perioden fra 1930 til 1939 blir jo som sagt kalt
Gullalderen i norsk film, og med ”Den store barnedåpen” (1931) av Tancred Ibsen
(sønnesønn av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson) fikk Norge sin første
lydfilm og også nye filmtemaer denne perioden. Denne filmen ble innspilt i
Norge, med norske skuespillere og basert på Oskar Braaten skuespill. Det er
Tancred Ibsens debutspillefilm. Det var også laget tidligere forsøk på
lydfilmer i Norge, som Den første norske lydfilm høsten 1929 og den
dansk-norske samproduksjonen Eskimo fra 1930. Men Den store barnedåpen regnes
som den første ordentlige norske lydfilmen.
Bildene
Øverste bilde: Tancred
Ibsen
Nederste bilde: Alfred
Maurstad i hovedrollen i Tancred Ibsens Fant fra 1937.
12. mars 1932 kom et viktig vendepunkt og Norsk Film A/S ble
dannet av det formål å finansiere norsk filmproduksjon. I 1934 ble filmatelieet
på Jar bygget.
De bonderomantiske filmene fra 1920-tallet ble også med
inn i det nye tiåret og filmer som Fant fra 1937 av Tancred Ibsen, ble en stor
publikumssuksess og gjorde Alfred Maurstad til en norsk filmstjerne. Maurstad
og Ibsen skulle samarbeide mye de senere årene og laget blant annet filmene
Gjest Baardsen (1939) og Tørres Snørtevold (1940).
1936 ble et merkeår for norsk film og var det året Norsk
Film A/S finansierte sin egen produksjon av filmen To levende og en død. Det
ble også laget flere typer filmer som tok for seg problematikk for alenemødre i
storbyen, utroskap og krim. Temaene var seriøse og alvorlige, men mange av
filmene hadde også en munter og lystig vinkling på det hele. I tillegg til
Tancred Ibsen, gjorde også Rasmus Breistein og Leif Sinding seg bemerket dette
tiåret. Sinding gjorde stor suksess med sin filmatisering av Gabriel Scotts
roman De vergeløse (1939), mens evigunge Breistein regisserte Ungen (1938),
også en roman av Oskar Braaten.
Den norske arbeiderfilmen oppstod på 1930-tallet, og var
blant annet spillefilmer som tok for seg de harde kårene til de norske
arbeiderne og frontet de politiske standpunktene deres. Filmen var nå å regne
som et seriøst medium og ble tatt på alvor, derfor var det gunstig å lage slike
filmer for å fronte sine meninger og syn på samfunnet.
I årene før annen
verdenskrig opplevde norsk film vekst og økende popularitet, både som en følge
av at filmene stort sett var adaptasjoner av kjente litterære verker og at man
brukte profesjonelle teaterskuespillere.
