Norsk filmhistorie fra 1930-1939

Vi har hatt en oppgave i media hvor vi skulle ta for oss en tidsperiode, og skrive om filmens historie på denne tiden. Tidsperioden jeg har valgt er 1930 – 1939. Grunnen til at jeg valgte denne tidsperioden er først og fremst fordi dette blir kalt Gullalderen i norsk filmhistorie og gjorde meg nysgjerrig på hvorfor, men også fordi jeg vet veldig lite om norsk filmhistorie fra gammelt av. Så i stede for å ta årene etter 2000-tallet, som jeg kan litt mere om valgte jeg denne tidsperioden som jeg ikke kan så mye om.

Perioden fra 1930 til 1939 blir jo som sagt kalt Gullalderen i norsk film, og med ”Den store barnedåpen” (1931) av Tancred Ibsen (sønnesønn av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson) fikk Norge sin første lydfilm og også nye filmtemaer denne perioden. Denne filmen ble innspilt i Norge, med norske skuespillere og basert på Oskar Braaten skuespill. Det er Tancred Ibsens debutspillefilm. Det var også laget tidligere forsøk på lydfilmer i Norge, som Den første norske lydfilm høsten 1929 og den dansk-norske samproduksjonen Eskimo fra 1930. Men Den store barnedåpen regnes som den første ordentlige norske lydfilmen.

 

Bildene

Øverste bilde: Tancred Ibsen

Nederste bilde: Alfred Maurstad i hovedrollen i Tancred Ibsens Fant fra 1937.

 

12. mars 1932 kom et viktig vendepunkt og Norsk Film A/S ble dannet av det formål å finansiere norsk filmproduksjon. I 1934 ble filmatelieet på Jar bygget.

De bonderomantiske filmene fra 1920-tallet ble også med inn i det nye tiåret og filmer som Fant fra 1937 av Tancred Ibsen, ble en stor publikumssuksess og gjorde Alfred Maurstad til en norsk filmstjerne. Maurstad og Ibsen skulle samarbeide mye de senere årene og laget blant annet filmene Gjest Baardsen (1939) og Tørres Snørtevold (1940).

1936 ble et merkeår for norsk film og var det året Norsk Film A/S finansierte sin egen produksjon av filmen To levende og en død. Det ble også laget flere typer filmer som tok for seg problematikk for alenemødre i storbyen, utroskap og krim. Temaene var seriøse og alvorlige, men mange av filmene hadde også en munter og lystig vinkling på det hele. I tillegg til Tancred Ibsen, gjorde også Rasmus Breistein og Leif Sinding seg bemerket dette tiåret. Sinding gjorde stor suksess med sin filmatisering av Gabriel Scotts roman De vergeløse (1939), mens evigunge Breistein regisserte Ungen (1938), også en roman av Oskar Braaten.

Den norske arbeiderfilmen oppstod på 1930-tallet, og var blant annet spillefilmer som tok for seg de harde kårene til de norske arbeiderne og frontet de politiske standpunktene deres. Filmen var nå å regne som et seriøst medium og ble tatt på alvor, derfor var det gunstig å lage slike filmer for å fronte sine meninger og syn på samfunnet.

I årene før annen verdenskrig opplevde norsk film vekst og økende popularitet, både som en følge av at filmene stort sett var adaptasjoner av kjente litterære verker og at man brukte profesjonelle teaterskuespillere.

     Noen filmer utgitt i Norge, 1930-1939

·         Den store barnedåpen (1931)

·         Opp med hodet (1933)

·         Du har lovet meg en kone (1935)

·         Fant (1937)

Kilder:

·       http://www.norge.dk/Om-Norge/kultur/film/historikk/

·         http://snl.no/Norge/film

·         http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_filmhistorie

·         http://www.youtube.com/watch?v=9aSstI3HS4A